Kontraktsperioden for DV-kontraktene varer i hovedsak 5 år, og det er lagt opp til en form for rullering som gjør at ca 1/5 av kontraktene dermed legges ut på nytt anbud hvert år. Dette har vært en prosess som har fått mye oppmerksomhet, og sammenlignet med de kostnadene Statens Vegvesen regnet med tidligere opplevde man et betydelig fall i kostnadene for staten de første årene.
Dette har etter hvert utviklet seg til et mer nyansert bilde. For det første, så er det all grunn til i etterpåklokskapens tegn å spørre om Statens vegvesen selv egentlig visste hva kostnadene hadde vært for dette arbeidet. Slik sett er jeg usikker på sammenligningsgrunnlaget. For Veidekkes del er det også klart at vi hadde lite historiske fakta å forholde oss til nå kontraktsprisene skulle beregnes. Det har også vist seg nødvendig å bake flere oppgaver inn i kontraktene, og omfanget av det som nå gjøres gjør at prisene ikke lenger er sammenlignbare. Til sammen er dette kanskje hovedforklaringen både til at de private entreprenørene har tapt penger på dette området og at Statens vegvesen nå opplever en kraftig økning i tilbudsprisene i årets runde av nye kontrakter.
For det andre viser driftserfaringene at det er et gap mellom publikums forventninger til veistandarden og hva Statens Vegvesen stiller krav om i DV-kontraktene. Dette har også gjort sitt til at vi gjerne gjør litt mer enn det kontraktene strengt tatt forlanger.
Summen av disse forholdene gjør at jeg ikke er overrasket over at prisene nå ser ut til å gå opp. Etter at alle kontraktsåpninger er unnagjort ligger tilbudsprisene i snitt 66 % over dagens kontraktsnivå (justert for prisstigning) i følge Statens vegvesens oversikt.
Veidekke hadde i 2008 et tap på hele 44 millioner på våre DV-kontrakter og har satt av 30 millioner til fremtidige tap. Dette er derfor et område jeg har ekstra fokus på og stiller klare krav til. Veidekke har i dag 13 DV kontrakter. Tre av disse har nå vært ute på anbud. Det er interessant å se at vi ligger an til å få igjen alle disse kontraktene, samt at vi ligger godt an til å få tre-fire nye kontrakter. Samlet økning i kontraktspris på disse kontraktene sammenlignet med dagens nivå er 61 %. Det er imidlertid grunn til å merke seg at et er svært store sprik i anbudene som har kommet inn, og det er tydelig at det vil ta enda flere år før prisene setter seg. Jeg synes imidlertid det er positivt at konkurransen har vært god med hele 21 aktører.
Dette er en interessant, men nødvendig utvikling og som et apropos så ser vi nå den samme utviklingen i Norge som det man har opplevd med tilsvarende prosess i Sverige. Skal markedet fungere, må det være tilstrekkelig lønnsomhet for aktørene til at det er interessant å delta i. Det skal bli svært interessant å følge utviklingen fremover.
Her kan du lese mer om Veidekkes drift og vedlikeholdskontrakter.
Har du synspunkter på drift- og vedlikeholdsmarkedet?
Hei Henrik. Jeg synes innlegget tar opp viktige problemstillinger, og du har selvfølgelig helt rett at disse kontraktene er komplekse. Jeg vil for enkelhets skyld dele opp svaret i to deler; kalkulasjonsfasen og driftsfasen.
Kalkulasjonsfasen
En av de store utfordringene her er at kontraktsgrunnlaget er blitt endret en rekke ganger. Ved endring tilføres ny informasjon, samtidig som det sjelden fjernes gammel. Dette har ført til at vi har fått et lappeteppe av et kontraktsgrunnlag hvor sammenfallende informasjon befinner seg flere steder i kontraktsgrunnlaget og til tider viser seg og også a være motstridene. Stadig økende krav fra bilistene kombinert med et massivt mediepress, fører også til at kravene i kontraktene blir stadig strengere og strengere.
Erfaringstall fra tidligere år må derfor brukes med ekstrem forsiktighet i nye kalkyler. I sum gjør disse faktorene sitt til at vi ser enorme forskjeller i tilbudsprisene. Noe som er bør oppfattes som et klart tegn på at kontraktsgrunnlaget blir tolket svært forskjellig av de ulike entreprenørene. Prisen for en lastebil er jo forholdsvis lik enten den kjører for Mesta eller Veidekke.
Driftsfasen
Store ulikheter i oppfølgingen av kontraktene (håndhevingen) gjør også sitt til at vi ser store forskjeller i kostnadene for de tilsynelatende like prosessene. Dette kombinert med innspill fra nye kontrakter gjør at nok kravene til kontraktene gradvis endres i løpet av prosjektperioden på fem år.
Kortsiktig rapportering er svært unøyaktig i disse typene kontrakter da været spiller en svært sentral rolle for sluttresultatet. Det er derfor vanskeligere å treffe blink med prognoser enn på et byggeprosjekt, da det er vanskelig å ta høyde for klimasvingninger utover middelsvinteren (som ligger til grunn for kalkylen). Dette merker vi spesielt godt for årets kontrakter i de områdene som har hatt store snøfall denne vinteren. Dette vil som regel jevne seg ut over en femårs periode, men det kan gi store utslag på kort sikt.
Jeg håper dette ga deg mer informasjon om hvordan dette fungerer, og vi tar i mot alle innspill på hvordan vi kan forbedre oss på dette. Skulle du ønske å diskutere dette med oss kan du jo ta kontakt med leder for drift- og vedlikehold hos oss, Øyvind Moen på telefon 93 20 14 19.
Terje.
Ofte er det en utfordring at bestiller vil ha en Rolls, men vil betale for en Skoda (forøvrig en god bil). Det synes å være en utfordring å skape en felles oppfatning mellom bestiller og den utførende. Kjenner de personene som utfører arbeidet i felten detaljene i kontrakten? Har disse felles oppfatning av etablert standard og tar man seg betalt for avvik ifht kontrakten? Løsningen kan være inngående studie og analyse av kontrakten med de involverte; Statens vegvesen, Veidekke ledelse og "mannen bak rattet"? En god rutine for oppfølging og analyse vil gi både læring og styringsimpuleser underveis. Så vil sikkert Veidekke kunne organisere utførelsen slik at dette kan bli vinn for samfunnet,vinn for Statens vegvesen og vinn for Veidekke.Lykke til i 2009 og årene som kommer.
Hei, er nysjerrig på hvordan dere kalkulerer og prosjekterer slike jobber, når kostnadsgrunnlaet er så ullent. Slike lange kontrakter med mange prosjekter krever meg bekjent mye reestimering av kostnader mot prosjektstatus, planrevisjoner m.m og slik jeg ser det ligger det mange morsomme utfordringer i å komibnere ulike styringssystemer for å lage prognoser - særlig hvis en har lite erfaringsdata.