Drift og vedlikehold av veiene våre: En annen historie!

Et blikk tilbake.

Oppgaven: Drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene i Norge var historisk en oppgave tillagt Statens Vegvesen , og frem til 2003 også nesten utelukkende utført av vegvesenets egenregivirksomhet. En oppgave som ble utført med den kvalitet som de stedlige vegsjefer mente var riktig, og til en kostnad som ingen noensinne har kjent til hva egentlig var. Statens vegvesen hadde ett budsjett, og avla aldri et detaljert regnskap over de ulike virksomhetsområder. Her var det altså forvalteren som også var utførende, og satt dermed på begge sider av bordet.

Endringen: Så var det at entreprenørnæringen som, etter at man i mange år hadde stilt spørsmål ved riktigheten i at samme etat både var forvalter og utførende entreprenør, fikk politisk gjennomslag for at dette måtte skilles, og som et resultat ble deltaker i å utføre disse oppgavene. Dette førte til at drift og vedlikehold, og en rekke andre utførende entreprenøroppgaver ble konkurranseutsatt. Mesta AS ble etablert, og kampen om de mange oppgaver ble lagt ut på markedsplassen.

Da innledes den virkelige historien.


Kjettingen med bare løse lenker!

Med utgangspunkt i en rekke oppgaver som ingen egentlig hadde en entydig beskrivelse av hva var, og som ingen egentlig visste hva kostet, ble det lagt ut en rekke prosjekter som hver for seg ble definert slik det passet dem som skulle ha oppgavene utført. Og for dem som tror at oppdragsgiver her var en og samme, så er det ikke riktig. Her snakker vi nemlig om:

» Politikere som med sin lokale forankring har særs ulike meninger om hva en godt vedlikeholdt vei er, og hvordan trafikanten kan forvente den skal være
» Et departement som har en rekke faglig dyktige personer i sin midte, men som også styres av politikere som gjennomgående har forskjellige meninger
» En etat som fra sine politiske prinsipaler får utlevert en oppgave som ingen kan administrere så lenge man kun tror man vet hva oppgaven er
» Oppgavene blir så delt opp i en rekke deloppgaver og lagt ut som anbud beskrevet, ikke med en helhetlig, men med en lokal tilpassning og med ulike krav til utførelse, oppfølging og rapportering
» Og det til en næring som ikke var godt nok forberedt. Som hadde blandet kompetanse og erfaring, ulik grad av felles forståelse av oppgaven, preget av mange særinteresser, og som i tillegg ikke hadde noe referansepunkt i hva dette egentlig burde koste. Og det visste som tidligere nevnt heller ikke oppdragsgiver.

Når så dette toppes av at forventningene til det trafikantene skal få heller ikke er beskrevet, men legges åpen for egen tolkning, og det hele formidles av medier som naturligvis finner langt mer spennende stoff i konflikten mellom de ulike aktørene enn i selve oppgaven, må det bli kaos.

Og til historien kan tillegges ytterligere fakta som kan tilpasses og både brukes og misbrukes. Som:

» De siste 10 årenes sterke økning i trafikken, ikke minst av utenlandske vogntog på ”sommersko” hele året
» Økt nasjonal rikdom som skaper betydelig økt press og økte forventinger til hva som kan og bør gjøres med det meste
» Økt krav og forventning til mobilitet
» Økt varemengde som skal transporteres

Og her kan det sikkert tillegges enda flere forhold.

La oss lytte til Kosmo.

Riksrevisor Kosmo sa ved presentasjonen av deres rapport at det ikke har noen hensikt å finne en syndebukk. Det er det verdt å lytte til. Vi må derimot akseptere at drift- og vedlikeholdsmarkedet så langt ikke har fungert tilstrekkelig. Rapporten er kun en beskrivelse av nåsituasjonen, og skylden er rikelig fordelt.

Uten et riktig bilde av nåsituasjonen kan vi ikke utvikle planene for veien videre. Det verste vi nå kan gjøre er å splitte opp de mange oppgaver og gjøre dem enda mer utydelige. La oss heller gå sammen om å finne en felles beskrivelse av oppgavene, tydeliggjøre ansvar og forventning. Bli enige om hva dette skal koste, skape sunne konkurranseforhold, være tydelige på hvordan det hele skal rapporteres og kommuniseres og gjøre jobben til det beste for samfunnet og trafikantene.

Her er det grunn til å minne om at det allerede er etablert et betydelig og viktig samarbeid mellom Statens vegvesen med ny leder i spissen, og de private aktørene. Et samarbeid som allerede har gitt resultater, og som bygger på en felles forståelse av utfordringene fremover.