Det har skjedd enormt mye innenfor helse, miljø og sikkerhet i entreprenørbransjen de snart 30 årene jeg har vært med, og når de lange linjer skal tegnes vil jeg si at det har skjedd store skritt i positiv retning. Bare de siste syv årene har Veidekke gått fra å ha en H-verdi (det vil si antall skader med fravær pr million arbeidstimer) på ca 15 til under 5. Et resultat som isolert sett kan fremstå som bra. Sykefraværet er også, tiltross for mye negativt fokus i det siste, fortsatt lavere enn det var før IA-avtalen trådte i kraft. Det har foregått og foregår et særdeles målrettet og systematisk arbeid i hele Veidekke både for å redusere sykefraværet og for å redusere antallet skader. For oss betyr det at det tradisjonelle hovedfokus på sikkerhet i HMS arbeidet nå er utvidet til også å gjelde tilsvarende fokus på helse og arbeidsmiljø.
Min grunnholdning er at vi skal ha en arbeidsplass basert på involvering og medeierskap og som har de beste, mest entusiastiske og motiverte medarbeiderne. Det er for meg den viktigste plattformen for å kunne jobbe videre med dette. Når jeg allikevel er bekymret, så er det fordi jeg ser en del urovekkende forhold. Både det lange og korte sykefraværet stiger. Vi er definitivt ikke gode nok til å inkludere underentreprenørene i vårt arbeid, og på mange av våre prosjekter er det til tider så små marginer at det bare er ren og skjær flaks som gjør at ikke mer går galt. Når vi har opplevd tre dødsulykker med fire omkomne på våre prosjekter de siste 12 måneder (inkludert hos underentreprenører) så er det også med på å understreke betydningen av at HMS alltid må stå øverst på agendaen.
Det første jeg nå har gjort er å sørge for at HMS er øverst på agendaen i enhver sammenheng der jeg deltar, enten det er konsernledermøter, styremøter eller møter ute på prosjektene. Vi kan jobbe så mye vi vil med tekniske løsninger, prosedyrer og opplæring, men hvis ikke jeg som leder lykkes i å gjøre innsatsen for mine medarbeideres helse og sikkerhet til et kulturspørsmål, kommer vi aldri til å lykkes.
I Veidekke arbeides det med en rekke konkrete forhold for å redusere fravær og redusere antallet skader, og jeg vil trekke frem de tre viktigste av disse.
- Det første er involverende planlegging. Dette er for oss en nøkkel både til trivsel og til bedre arbeidsprosesser. Dette innbefatter utover økt involvering av våre medarbeidere, også våre kunder og underentreprenører i planleggingen av våre prosjekter.
- Det andre er et enda sterkere fokus på muskel- og skjelettplager (les mer om dette i vår siste samfunnsrapport. Over 50 % av langtidssykemelding for håndverkere skyldes muskel- og skjelettplager og er også vanligste årsak til korttidsfravær. Dette er et område der resultatene kanskje ikke vil vise seg før om noen år, men det er uten tvil et område vi må gripe tak i mer systematisk dersom vi skal få bukt med sykefraværet.
- Det siste forholdet jeg vil peke på er at all rapportering av skader (H-verdiregistrering) også skal innbefatte våre underentreprenører. Dette er nødvendig både for å skape kultur for et skikkelig HMS-arbeid og for at alle deler av verdikjeden blir involvert og drar i samme retning,
Dette er bare toppen av isfjellet i det arbeidet som gjøres, men fra min side er det viktig at det ikke etterlates noen tvil om at dette står øverst på min agenda.
Har du forslag til hvordan HMS-arbeidet kan forbedres?
2 kommentarer
Permalink
Abonnér på RSS
Hei Hans og takk for godt innlegg. Du berører det som er mye av Veidekkes grunnverdier - vi kaller det for involverende planlegging og foregår mye på den måten du beskriver.
Jeg legger ved en artikkel vi hadde i vårt bedriftsmagasin som beskriver hvordan dette fungerer i praksis.
Terjes nettsted: /multimedia/archive/00014/Milj_bygg_i_s_rklass_14190a.pdf
Din blogg inspirerte meg til følgende kommentar: Det du har presentert som ”toppen av isfjellet” er overordentlig viktig fordi det er mennesker som må bære ”smertene”. For meg er også de samme dataene å betrakte som viktige symptomer (sammen med andre data) på HVORDAN en organisasjon fungerer. Hva er kulturen i organisasjonen? Med disse dataene i hånden kan du som konsernsjef gå fra symptomene til årsakene. Da finner du alltid menneskene og kulturen som gjennom sin adferd skaper symptomene. Igjen blir menneskene helt sentrale, men nå ut fra en helt annen vinkel, nemlig ut fra vinklen, - hva gjør at noen organisasjoner lykkes og andre sporer av?
Ringen sluttes ved at det er menneskene som lider og menneskene som skaper kulturen (dvs den menneskelige prosessen), som enten forhindrer ulykker eller bidrar til å skape dem. Det er det som skjer ”her og nå” til enhver tid som frigjør eller feller den menneskelige prosessen. Dette betyr for meg at morgenmøtet på anlegget, møtet mellom formann og arbeider, møtene mellom de som beregner anbud og de som skal gjøre jobben, møtene i ledergruppen, tilsammen skaper kulturen. Du ba om kommentar og dette er min opplevelse av den ”gordiske knuten”. Mye av den gordiske knuten kan løses opp uten å ødelegge ”tauet” ved at menneskene i organisasjonen er villige til å se på seg selv og sin egen adferd i møte med kollegaer og mennesker i omverden.
Hans E Anonsens nettsted: http://no.linkedin.com/in/hanseanonsen